Brann og TEK 10

Brann og TEK 10

Faggruppen for Bygg og Anlegg (FBA) holdt et 2-dagers kurs i «Plan- og bygningsloven – TEK 10»,
den 19.ende og 20.ende mars i år.

Brannsikkerhet
Ett av temaene til FBA-kurset, brannsikkerhet, ble videooverført og du kan se presentasjonen til Geir Drangsholt i to deler nedenfor.

Sivilingeniør Geir Drangsholt fra TekØk rådgivning AS snakket om Forskrift om teknisk krav til byggverk. Kap.11 – Sikkerhet ved brann. Det var stor interesse for denne presentasjonen, som ble sett direkte av omtrent 800 personer på nett.

Denne siden krever Adobe Flash eller IOS (iPhone/Ipad)

Get Adobe Flash player

Presentasjonen til Geir Drangsholt

Plan- og bygningsloven med forskrifter trådte i kraft 1. juli 2010. Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) er sentral. I TEK10 er det er innført en rekke nye tekniske krav til bygninger særlig med utgangspunkt i å øke tilgjengelighet gjennom universell utforming.

Universell utforming berører krav på følgende fagområder:
• Installasjoner/heis
• Inneklima
• Planløsning
Brannsikkerhet

Universell utforming har også medført at det stilles krav på helt nye områder. For eksempel TEK 10 § 11.11:
Byggverk skal prosjekteres og utføres for rask og sikker rømning og redning. Det skal tas hensyn til personer med funksjonsnedsettelse.
• Finnes det gode løsninger her?

Dette kan du lese mer om under kompetanseprogrammet universell utforming.

Et annet eksempel på nye krav finnes i TEK 10 § 11-12:
Byggverk, eller del av byggverk, i risikoklasse 4 hvor det kreves heis, skal ha automatisk brannslokkeanlegg. Deler av et byggverk med og uten automatisk slokkeanlegg skal være ulike brannseksjoner.
Byggverk i risikoklasse 6 skal ha automatisk brannslokkeanlegg.
• Hvilke krav stilles til disse anleggene?

Les mer om automatiske brannslokkeanlgegg hos opplysningskontoret for automatiske slokkeanlegg.

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn

12 kommentarer to Brann og TEK 10

  1. Steinar Guin sier:

    Tek 10 og universell utforming:
    Det skrives her om rømning via vindu i soverom, hvis trappen ikke kan brukes som rømningsvei på grunn av røyk eller brann. Hvis man sitter i rullestol i et møblert soverom er det bedre å ta seg ut på balkongen hvor balkong finnes. Hvorfor sies det ikke noe om det? Utløses sprinkleranlegget, kan det bli en fuktig dag for en person i rullestol å vente på at brannvesenet kommer og henter vedkommende ut. Da er det bedre å sitte på en åpen balkong å vente, hvor det ikke er krav om sprinkling. Tek 10 er teoretisk utformet,uten praktisk tenkning og empati for fysiske problemstillinger.

  2. En 1950, au Collège Classique Cantonal de Lausanne, Monsieur GEX, professeur de géographie, signalait à ses élèves que les collinettes sur lesquelles le village de Crebelley se trouve, à 2 km de la rive du Léman, sont les vestiges visibles de l’effondrement de la montagne située sur la rive gauche du Rhône. Ce que devraient craindre le plus les habitants des rives, ainsi que les agglomérations savoyardes en aval de Genève, c’est l’écroulement d’un barrage-voûte comme le Mauvoisin en Valais à la suite d’un séisme. Valdivia au Chili, Fréjus, cela ne vous dit rien ?

  3. BO sier:

    Hvis jeg husker rett nevnte Geir att trapp skulle skjermes 3m til hver side.(Nevnt i forbindelse med att, en rådgiver hadde gått ut i fra 5m). Hvor står eventuelt det. Etter som jeg vet er det vell 2m til hver side for rømningstige/trapp i forbindelse med rømningsvindu. Trapp fra svalgang skal beskyttes 5m til hver side. Andre trapper må vell egentlig bare vurderes på bakgrunn av disse to løsningene. Ofte vurdert til 5m..

    Byggverk med krav til heis og sprinkling.
    Det er vell kun i byggverk i risikoklasse 4 hvor det er krav til heis att det også er krav til sprinkleranlegg. Synes det ble sagt noe annet på foredraget eller misforstod jeg her?

  4. MD sier:

    Du skriver…» treblokk, så antar jeg at dette ikke gjelder bæresystemene.» Hvorfor?

  5. Tor Børre Mosland sier:

    Tilbakemeldinger fra Geir Drangsholdt til MD, Martin og Truls:
    1.
    «Dette er bygningsjuss og ligger noe til siden for min kunnskap, men;
    Jeg er ganske sikker på at prosjektet for nybygget skal sjekke sine grensesnitt. Slik jeg oppfatter seksjoneringsveggen, så er den et viktig grensesnitt mellom nybygg og eksisterende bygg og da må prosjektet kontrollere denne. Hvorvidt det er brannteknisk rådgiver med ansvarsrett for PRO som skal kontrollere dette, må sjekkes ut mot områdebeskrivelsen til den enkelte rådgiver opp i mot deres ansvarsrett i prosjektet.»

    2. «I Rissikoklasse 4 må minst annenhvert rom for varig opphold ha rømningsvindu (TEK07/TEK10).»

    3. «5 etg treblokk i Risikoklasse 4 skal plasseres i Brannklasse 3 (R90/A90 på hovedbæresystem og R60/A60 på sekundærbæresystemene). Når du skriver treblokk, så antar jeg at dette ikke gjelder bæresystemene.

    Ytterveggen i hver av leilighetene som vender mot svalgangen skal være med brannklasse B-s1,d0 (som for rømningsvei) hva gjelder overflater. Det er ikke krav til branncellebegrensning EI30/EI60 mellom frontveggen i leilighetene og svalgangen. Det forutsetter at alle de øvrige tiltakene for svalgang er ivaretatt».

  6. Tor Børre Mosland sier:

    Hei igjen!
    Jobber på saken mht tilbakemelding på innspill/spørsmål. Regner med å få kommentarer fra Drangsholdt ila kort tid.

  7. Martin Fossland sier:

    Hvilken undersøkelsesplikt har en brannteknisk rådgiver
    i forbindelse med detaljprosjektering?
    Bakgrunnen for spørsmålet er følgende:
    I et eksisterende bygg er det angitt seksjoneringsvegger i brannrapporten fra byggherrens
    branntekniske rådgiver, og de er også vist på byggherrens brannplaner for det eksisterende bygget.
    Det skal bygges et tilbygg, og en ny brannteknisk rådgiver som er engasjert av totalentreprenøren lager en brannstrategi for tilbygget, som er basert på opplysninger som nevnt ovenfor. Når det nye tilbygget er klart til å tas ibruk, oppdager entreprenøren at brannseksjoneringsveggene i eksisterende bygg ikke holder angitte krav. De må oppgraderes.
    Byggherren mener totalentreprenørens brannrådgiver burde ha oppdaget dette under prosjekteringen, og tatt nødvendig hensyn i den videre prosjekteringen.
    Kan man forvente at en brannteknisk rådgiver skal gjennomføre en befaring på eksisterende bygg, og avdekke tidligere feil på bygget – i dette tilfelle seksjoneringsveggen, før han lager sin rapport?
    Kommentar til dette.

  8. Truls sier:

    Vi har en diskusjon med utbygger hvor denne bygger et hus hvor kun et soverom har rømningsvei via vindu eller annen åpning. Det er tre soverom i etasje og to har da ingen annen rømning enn via innerdør til gang. Utbygget sier da at kravet etter TEK7 er rømning via annet hvert soverom. Vi ser det da i dette tilfellet til å ikke være godkjent? Er dette riktig, og er det nå etter ny TEK krav til rømning via vindu i alle soverom?

  9. MD sier:

    Konkret eksempel. Nybygg ( ferdigstilles 2013) 5 etg treblokk. Brannkonsept Tek 97 hevder at det i svalgang fram til rømningsvei TR1 ikke trenger å være brannvegg ut mot svalgang. Det er 2 leiligheter tilknyttet hver svalgang. Kan da hver leilighet regnes som branncelle -har jo felles svalgang uten brannvegg….??

  10. Tor Børre Mosland sier:

    Innspill fra foredragsholder Geir Drangsholdt, TekØk as; Hei,

    Ja, Norconsult har dessverre rett i dette. Det var kun vinduer som hadde angitt bredde og høyde ved bruk som rømningsvindu. Ved oppføring av Rica Nidelven Hotell i Trondheim for noen få år tilbake oppstod nettopp denne situasjonene der rømningsdørene er 1,5 meter høye for et stort antall personer. Vi fant ingen direkte hjemmel i regelverket for å stoppe dette den gangen. Her er du inne på litt ab kjernen i hvorfor endringene i TEK10 er blitt så vidt omfattende og firkantede. Det ble forventet at brannrådgiver skulle beskrive løsninger som var gode og ikke slavisk akseptere alle løsninger som ikke var omhandlet i VTEK/REN. Når så brannrådgiver ikke tar dette ansvaret, så må det opp i TEK/VTEK.

  11. RIBR sier:

    «Fritt fram» er nok å ta litt i, men det ble ikke angitt spesifikke mål når det gjaldt høyde i flukt- eller rømningsvei. Hva som ligger i eksempelvis «sikre rask og rømning og forhindre oppstuving» eller «tilrettelagt for sikker rømning» kan være åpent for tolkning, og det vil da være opptil prosjekterende brannrådgiver (og eventuelt KPR) og komme fram til en løsning som tilfredsstiller forskriftskravene.

  12. Steinar Grjotheim sier:

    Kort spørsmål; I forbindelse med en disputt med en utbygger, hevder Norconsult i Larvik at det etter TEK 97 4.utgave ikke var spesielle krav til høyde i inn-vendige fluktveier, slik det ble etter 1.7.2010 og var før 4. utgave. Iflg. Norconsult var det «fritt» fram med innvendige dørhøyder i fluktveier i dette tidsrom!? Kan dette være riktig??

Kommenter