Hva gjør helseteknologen? #1

Hva gjør helseteknologen? #1

Fagnettverket Tekna Helse og teknologi lager en artikkelserie der vi snakker med våre medlemmer i helsevesenet. Har du lyst til å bidra? Eller kjenner du noen vi bør snakke med? Da må du gjerne la oss få høre det.

Sykehusbygget: En jungel av ingeniørkunst

Et sykehus kan sammenlignes med et industribygg av den avanserte sorten: et stort dyr med voksesmerter allerede før det blitt påtenkt, fullt av elektronikk og tunge, kostbare maskiner som skal redde livene våre. Vi spør en av våre medlemmer om hvordan det er å håndtere alt dette. Arild Mathisen har jobbet som ingeniør på Akershus universitetssykehus i flere år, i skjæringspunktet mellom bygg og medisinsk- teknisk utstyr.

sykehus 4

Fra petro til helsebygg. Arild Mathiesen har sin utdannelse fra NTH i Trondheim og var senere med på utbyggingen av Troll A plattformen. Nå er det sykehus – og mye er likt: bl.a. er det en del rør.

– Da det skulle bygges nytt Ahus ønsket man å forbedre legemiddelhåndteringen. Det skulle være «just-in-time»: minimalt med lager, automatisering av produksjon og forsyning samt digitalisering av arbeidsprosessene. Det fantes en maskin som kunne produsere medisiner pakket i endose, og nå skulle vi distribuere disse direkte med rørpost uten mellomliggende manuelle arbeidsprosesser. Leverandøren av pilleautomaten hadde ikke integrasjon mot rørpost. Mathiesen ble satt på som prosjektleder for å løse dette. Denne maskinen ble nok den første i sitt slag i Norge. Ahus har nå et system som automatisk leverer éndoser på elektronisk bestilling fra lege, frakter posene med medisin fra dispenser i Sykehusapoteket, tas opp på skinner i taket som drar dem på rekke og rad gjennom rommet som skjorter i et renseri, og over til roboten som plasserer dem i rørpost og sender dem til korrekt destinasjon på sykehuset. Nå er det også utviklet et lignende system på St. Olavs i Trondheim. Han som utviklet dette i Trondheim mente de hadde løst dette enklere og mer elegant enn på Ahus. – Det håper jeg da inderlig, sa Mathiesen. – Dere slapp jo å finne opp hjulet på nytt!

Rørpost2

Ser flokete ut? Rørpost er en oppfinnelse, hvis patent skriver seg fra tilbake på 1850-tallet og flittig brukt på sykehus den dag i dag. Med patroner som frakter livsviktige medikamenter, er det ikke mye rom for feilmargin.

Rørpostsystemet ved Ahus er et av de største i Europa, med opptil 3500 forsendelser i døgnet, mot de opprinnelig planlagte 1400. Sykehusingeniøren må ha evne til å improvisere og finne løsninger på utfordringer når nye behov oppstår. Og fremfor alt må man ha en bygningsmasse der det i størst mulig grad er tatt høyde for utviklingen. Arild har vært med på å planlegge byggingen av Ahus siden 2000, en prosess som pågikk fra 1995. Prosjektet måtte gjennom to runder med revisjoner. Første forprosjekt ble avslått av Finansdepartmentet og i forbindelse med nytt forprosjekt, kom Helsereformen med skiftende oppdragsgiver fra Fylkeskommunen til det daværende Helse Øst. Det første spadetaket ble satt i 2004 og sykehuset fullført i 2008. Poenget er at byggeprosessen tar minst ti år, og: I mellomtiden er utviklingen og endog forutsetningene under konstant endring.

Fleksibilitet for fremtidsbehov

– Jeg synes det illustrerer mye å fortelle om da vi i 2002 gikk til Philips og Siemens for spørre om hva en MR kom til å veie i 2010. Dette visste de ikke da. Så du kan aldri si helt hva sykehuset skal dimensjoneres for. Det eneste du kan gjøre er å samle kyndige folk til en mest mulig kvalifisert gjetning. Det bildedannende utstyret har gitt mye utslag: Måten man bruker det på og behovet har blitt helt ekstremt. Da vi planla for to MRer i 2004, ble vi spurt om vi skulle ta MR for hele landet – om det var dette vi hadde tenkt. Men i 2011 installerte vi en tredje MR-maskin og sommeren 2016 installerte vi den fjerde.

– Det vi hadde de største utfordringene med, var nok likevel IKT-biten. I 2002 var det mange som mente at vår IKT-filosofi var et luftslott og alt for avansert i forhold til hva en burde gjøre. I dag, femten år etter, vil nok en IKT-mann mene at noe så gammeldags er det utrolig at det går an å bygge! Utviklingen av medisinsk-teknisk utstyr, IKT og den medisinske delen går altså fortere i dag enn noen aner. Sykdomsbildet og befolkningssammensetning endrer seg også raskt. For alt vi vet, kan det også godt hende at Helse Sørøst vil flytte prosedyrer over til Ullevål og helt nye prosedyrer tilbake til oss.

MR AHUSDen fjerde MR-maskinen installeres sommeren 2016. Platen den ble heist opp på begynte å bøye seg under presset, så maskinen måtte jekkes for å få riktig fall inn gjennom vinduet.

Metoden er å bygge så fleksibelt at du kan konvertere bygningene og de tekniske systemene til en helt annen driftssituasjon du per dags dato ikke har kjennskap til, uten å rive ned det meste. Systemer bør ha minimum en 30 prosent reserve. Det hadde man da Ahus ble planlagt, men før ibruktagelse var 15 av disse prosentene oppspist gjennom utviklingen i byggeperioden. Nå er det allerede noen flaskehalser, selv om vi trodde vi hadde kapasitet til 2025. Dette er en utfordrende situasjon for alle som sitter og skal bygge nye sykehus de nærmeste årene: Drammen, Oslo Universitetssykehus, Stavanger universitetssykehus og Molde, for å nevne noen. Dette er nok også bakgrunn til at man omsider dannet Sykehusbygg i 2014 etter samme modell som Statsbygg, Forsvarsbygg og så videre. Forhåpentligvis greier man da å få til en erfaringsoverføring til det beste for prosjektene.

Les mere om Tekna Helse og teknologi

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn

Kommenter