Passivhus

bilde av passivhus

Passivhus behøver ikke være kjedelige. Her et flott passivhus i Tromsø. Bygd i 2005.

I de siste par årene har en rekke temaer rundt passivhus vært diskutert.

Både navnet og kriterier for å kunne kalles passivhus kommer fra Tyskland. Hovedkriteriet er at årlig energibehov for romoppvarming per kvm skal være lavt, maks 15kWh/kvm/år. Passivhus har typisk kun 25% av energibehovet til tradisjonelle boliger.
Tiltakene man gjør for å få til dette er stort sett passive tiltak, ekstra tetthet, ekstra varmeisolasjon og varmegjenvinning. Passivhus er tette hus som må ha ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning for å sirkulere og skifte ut luft.

I kjølvannet av passivhusene dukker nye termer opp som plusshus og aktivhus. Mens plusshusene utnytter energieffektiviseringen i den grad at de kan levere overskuddsenergi (derav navnet), går aktivhus den motsatte veien. Husene bygges av tre og andre pustende naturmaterialer i motsetning til passivhusene som benytter mye plast. Det ”store” energiregnskapet som inkluderer produksjon, livsløp og destruering eller gjenvinning, kan dermed diskuteres.

Kritikk av passivhus har gått på inneklima. Hvor sunt er det å bo i en ”termos”? Blir det mer astma og allergi? Hvordan skal det sikres at ventilasjonsanleggene gjennom tid fungerer slik de skal og gir sunt inneklima?

Kritikk har også gått på materialvalg og ekstra kostnader. Før det kommer nye rimelige høyisolerende materialer, må passivhus ha tykke vegger, noe som gir utseende mindre frihet, samtidig som bygget blir dyrere. Det blir mindre bo-areal når man forholder seg til lovlig utnyttbare tomteareal. Utformingen begrenses også ved at bygget bør være relativt kompakt (i praksis: kvadratisk) og ha små vindusflater.

Passivhus har møtt stor interesse og mange har involvert seg i debatten på en aller annen måte. Ser man for eksempel på hva Teknisk Ukeblad har skrevet om passivhus gjennom de siste årene, så får man et bredt knippe temaer og vinklinger.

TU hadde 08.07.2010 en artikkel: Uutholdelig varmt i passivhus. I artikkelen uttalte beboere av et passivhus i Lommedalen at huset uutholdelig varmt. De fikk ikke varmen under 24 grader dersom det ikke var mer enn 10 minusgrader ute og de hadde langt over 30 grader nesten hele sommeren 2009. Saken ble fulgt opp 10.01.2011 med artikkelen Trenger kjøleanlegg i lavenergihus.

11.10.2010 sto nok en kritisk artikkel i TU – Passivhus er teknologisk overmot. Overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet frykter helsekonsekvenser ved fuktskader, dersom fuktsperren får en skade, enten i byggeprosessen eller senere. Man kan godt tenke seg at en telemontør eller rørlegger stikker hull uten å tette skikkelig , – sier han. Arkitekt Bjørn Berge peker på de høye kravene til ventilasjon og viser til en svensk undersøkelse som avdekket mange problemer ved manglende vedlikehold av disse systemene. Han mener ventilasjonsindustrien og SINTEF har styrt utviklingen mot passivhus.
Svar på kritikken kom i en artikkel 26.10.2010 – Passivhus blir standardhus. Seniorforsker på SINTEF Tor Helge Dokka avviser at små spikerslaghull i en fuktsperre betyr noe. Han avviser imidlertid ikke frykten for å bygge fukt inn i konstruksjonen, men viser til løsninger som å bygge under telt eller å produsere elementene ferdig på fabrikk.

24.01.2011 skriver TU en artikkel Full passivhus-splid i byggenæringen. Byggenæringens Landsforening går imot krav om passivhusstandard allerede i 2015 og vil ha dem i 2020. De hevder blant annet fagutdanningen innen byggfag og dermed kompetansen er for dårlig til å møte kravene for tidlig.

I en artikkel 15.02.2011 – For langt nord for passivhus, påpeker konsernsjef i AF Gruppen Pål Egil Rønn utfordringene i Norge med lite lys og kalde vintre. Passivhus bør ha små vindusflater, noe som passer oss dårlig. Våre kalde vintere gir tørr inneluft som heller ikke er heldig. Han løfter dermed diskusjonen til om passivhus egentlig er gode å bo i.

Om man skal dømme etter innholdet i artikler i TU har kritikken stilnet i det siste halvåret. Nå diskuterer man hovedsakelig om kravene skal gjøres gjeldende fra 2015 eller 2020. Stortingsmeldingen alle venter på, som skal avgjøre om og når kravene skal gjøres gjeldende, er forsinket og vil bli behandlet i Stortinget våren 2012.

– Oslos første passivhus

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn

4 kommentarer to Passivhus

  1. […] Det har i den siste tiden vært en mengde nyhetssaker om dårlig inneklima i norske skoler og barnehager. I byggebransjen har også inneklima vært diskusjonstema, ikke minst i forbindelse med passivhus […]

  2. […] og er passivhus bare en […]

  3. tove sier:

    Hyggelig å være til nytte :)

  4. Houcksowsob sier:

    det jeg var ute etter, takk

Kommenter