Luftmengder i energiberegninger

I energiberegninger skal du bruke reelle, prosjekterte luftmengder – men innenfor grensene for laveste tillatte luftmengder

Energibruk til ventilasjon utgjør en betydelig del av totalt energibehov i bygninger. Ved å styre ventilasjonen etter behov, kan vi senke energibruken betraktelig. Med lavere luftmengder sparer vi energi til

  • vifter, fordi lavere luftmengde gir lavere SFP-faktor og lavere trykk. Det krever også mindre energi å flytte rundt på lavere luftmengder.
  • oppvarming av friskluft (mindre mengder må varmes opp etter varmegjenvinner),og
  • romoppvarming fordi rom som ikke brukes, ikke ventileres unødvendig

Med andre ord påvirker luftmengden SFP-faktor, eksternt trykkfall og temperaturvirkningsgraden til varmegjenvinneren. For å beregne energigevinsten av behovsstyring trenger vi derfor gjennomsnittlig luftmengde i driftstiden. Både NS 3031:2014 og passivhus-standardene NS 3700/3701 har grenser for hvor lave luftmengder du har lov til å bruke i energiberegninger. Poenget er å hindre energiberegninger med urealistisk lave luftmengder. Du kan heller ikke bruke lavere gjennomsnittlig luftmengde i driftstiden enn den minste luftmengden enhetene i et anlegg kan regulere ned til.

Resultatene fra beregningene gir deg:

  • Temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner (ηT) [%]
  • Estimert årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner på grunn av frostsikring [%]
  • Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder i driftstiden [kWh/(m³/s))]
  • Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder utenfor driftstiden [kWh/(m³/s))]
  • Gjennomsnittlig spesifikk ventilasjonsluftmengde i driftstiden [(m³/h)/m²]

Slik går du fram

1: Beregn luftmengde og eksternt trykkfall
Den enkleste veien til gjennomsnittlig luftmengde for behovsstyrte ventilasjonsanlegg (VAV), er å bruke 80 % av dimensjonerende luftmengde. NS3031 åpner for å gjøre dette.

Alternativet er å bestemme gjennomsnittlig luftmengde i driftstiden ut fra verdier for tilstedeværelse oppgitt i NS3031 Tabell H.2. Den angir laveste tillatte luftmengder for ulike bygningskategorier.

Hvis du ikke kjenner eksternt trykkfall i anlegget, kan du bruke veiledende verdier fra standarden, eller beregne ut fra metode angitt i NS3031. I utgangspunktet bør eksternt trykkfall bestemmes med programvare egnet for kanalberegning.

2: Skaff produktdata for SFPe og temperaturvirkningsgrad for gjennomsnittlig luftmengde i og utenfor driftstiden
Den SFP-faktoren som brukes i energiberegninger, kalles SFPe og skiller seg fra SFP-verdien som brukes til å validere et anlegg. (Da trenger du dimensjonerende luftmengde, ikke gjennomsnittlig luftmengde).

NS3031 har retningslinjer for hvordan små og store aggregater skal dokumenteres. Dokumentasjon av SFP-faktor og temperaturvirkningsgrad bør gjelde ved de driftspunktene som skal brukes i bygningen du beregner. Driftspunkt er kombinasjonen av luftmengde og trykkfall i ventilasjonsanlegget.

Luftmengden skal ikke være lavere enn den luftmengden anlegget fysisk kan regulere til.

3: Beregn gjennomsnittlig SFPe og temperaturvirkningsgrad
Gjennomsnittlig SFPe avhenger av aggregatets brutto luftmengde, SFP-verdi (SFPon) og temperaturvirkningsgrad.
Temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner varierer over året, blant annet på grunn av frostsikring. Det kan begrense hvor kald luft gjenvinneren kan sende ut av bygningen (avkasttemperatur). Derfor er det viktigere å vurdere gjennomsnittet over året enn den høyeste momentane virkningsgraden en gjenvinner kan levere. Blant annet har en del batterigjenvinnere og platevekslere utfordringer med avkasttemperatur.

NS3031:2014 har standardverdier for minste avkast-temperatur for ulike typer varmegjenvinnere:

  • Roterende varmegjenvinner eller kammergjenvinner, for alle typer bygninger:  – 10 °C
  • Plategjenvinner i andre bygninger (lavere fukttilskudd enn boliger): 0 °C
  • Plategjenvinner i bolig, med økonomisk optimal frostsikring: + 5 °C
  • Plategjenvinner i bolig, med normal/konservativ frostsikring:  + 9 °C

2 svar til “Luftmengder i energiberegninger”

  1. Beregn luftmengde og eksternt trykkfall?
    I energiberegninger skal du bruke reelle, prosjekterte luftmengder – men innenfor grensene for laveste tillatte luftmengder

    Vi som benytter våre vegg-moduler som ventilasjonsjakter (innvendig) etterlyser felles beregningsmodeller.
    Slik dette oppsettet fremstår så er den tekniske løsningen forutinntatt og basert på at en varmegjenvinner trykker beregnet luftmengde gjennom spiro-rør.
    1 – Roterende gjenvinner, radiator – eller plate-gjenvinner har en fallende virkningsgrad pga av opphopningen av «hybelkaniner» i rør og gjenvinner.
    2 – Vi som bruker våre vegg, gulv og tak moduler som oppvarmingskilde ved at medier som vann eller luft sirkulerer innvendig lurer på hvordan kan vi forholde oss da til beregninger som det vises til her?
    3 – Hvor finner vi beregningene for varmetapet i spiro-kanaler kontra varmetapet i glassfiber kanaler?

    For oss fremstår denne orienteringen som mangelfull.
    Det er stor forskjell på energibruk mellom sentralventilasjon og lokal rom ventilasjon – hvordan beregnes dette i dette oppsettet?
    Med vår tekniske løsning tilgodegjør vi oss den lave transport energien i oppholdssoner og ikke lar den avsettes over himlinger fra «isolerte» stålkanaler. Ref. alle de erfaringene som ble høstet inn fra byggingen av Rikshospitalet og de ventilasjonsfadeser som ble gjort her. Spesielt i tak over isolater og EX vivo rom.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *