Slik gjør du en kuldebroberegning

Når vi gjør energiberegninger for et passivhus, må vi også finne normalsert kuldebroverdi. For standardkonstruksjoner kan vi ta utgangspunkt i kuldebroverdier fra SINTEF Byggforsk sitt Kuldebroatlas. I de fleste tilfeller må vi imidlertid gjøre egne beregninger

Passivhus/lavenergistandardene NS3700 og NS3701 stiller minstekrav til normalisert kuldebroverdi. En bygnings normaliserte kuldebroverdi er summen av varmetap fra alle kuldebroene delt på oppvarmet del av bruksarealet.

To hovedtyper kuldebroer

Kuldebroer kan deles inn i to hovedtyper:

  • Kuldebroer med liten effekt på det totale varmetapet i en bygning, men med stor innvirkning på lokale temperaturer. Et eksempel er en stålbjelke som stikker ut gjennom isolasjonen i en fasade.
  • Kuldebroer med liten innvirkning på lokale temperaturer, men som har stor effekt på totalt varmetap i bygningen. Kuldebroer rundt vinduer er eksempel på dette.


De viktigste kuldebroene
Det å beregne varmetap fra alle kuldebroer i en bygning er svært tidkrevende. Vanligvis begrenser vi oss derfor til de kuldebroene som gir store utslag på totalt varmetap:
1) Møne
2) Overgang mellom tak og gavlvegg
3) Etasjeskiller gavlvegg
4) Dør i vegg
5) Hjørner
6) Ved ringmur/gulv
7) Etasjeskiller, langvegg
8) Vindu i vegg
9) Overgang mellom tak og langvegg

Oppslagsverk for standardkonstruksjoner

SINTEF Byggforsk har laget et kuldebroatlas med beregnede kuldebroverdier for ulike konstruksjonstyper. Disse kuldebroverdiene er nyttige tidlig i en designprosess. De kan gi et grovt, men tidlig bilde på varmetapet gjennom kuldebroene i den valgte konstruksjonen.

Når vi har prosjekter der konstruksjonen er en standard-konstruksjon eller svært lik standardkonstruksjoner, kan vi bruke verdiene i kuldebroatlaset til å beregne den normaliserte kuldebroverdien for bygningen.

Kuldebroverdier, Y. Vindusinnsetting for vegg vist i fig. 43 med 250 mm isolasjon

Avstand fra utside av vindsperre (gipsplate) til utvendig kant av vinduskarm (mm) ΨW/(mK)
– 42 (vinduet stikker ut) 0,05
0 0,02
35 0,01
85 0,02
140 0,03

Kilde: SINTEF Byggforsk, byggdetalj 471.015 Kuldebroer. Konsekvenser og dokumentasjon av energibruk

Numerisk beregning av kuldebroverdier

Hvis vi ikke har en konstruksjon som allerede er beregnet i kuldebroatlaset, kan vi beregne kuldebroene for hånd. Det er bare praktisk når vi har kuldebroer med enkel geometri.

I de fleste tilfeller kan vi verken bruke standardverdier fra kuldebroatlaset eller beregne for hånd. I stedet må kuldebroene beregnes numerisk med egne beregningsprogrammer som Therm, HEAT 2D og 3D, COMSOL Multiphysics og Flixo. Denne type beregninger krever god kunnskap om varmetransport i materialer. Derfor bør de gjøres av rådgivere i bygningsfysikk.

Minimaliser kuldebroer i designfasen

Tidlig i prosjekteringsfasen bør vi velge konstruksjonsløsninger og design som minimaliserer varmetap fra kuldebroer. Klimaskjermer med mange hjørner og utstikk vil gi større varmetap gjennom kuldebroer enn en bygning med få.

Komplekse konstruksjoner i klimaskjermen krever flere konstruksjonselementer, og de har vanligvis høyere varmekonduktivitet for å klare bæringen. Derfor bør vi redusere antall gjennomføringer gjennom klimaskjermen. Når vi ikke kan unngå gjennomføringer, må vi sørge for å isolere godt for å redusere varmetap.

Kuldebroer kan gi kondens

Materialer med gode varmeledningsegenskaper utgjør også store lokale kuldebroer. Det kan gi problemer med kondens når det er kaldt ute. Dette er det ekstra viktig å ta hensyn til for svømmehaller og andre bygninger med høy fuktighet i inneluften.

Henvisninger

Oppdatert 12.01.2016

Hva er en kuldebro

– Kuldebroer er deler av klimaskjermen med lavere varmemotstand enn områdene rundt

– Lavere varmemotstand kan skyldes høyere varmeledningsevne, mindre isolasjon eller høyere areal utvendig enn innvendig

– Resultatet blir høyere varmetap gjennom kuldebroene


MER OM ENERGIBEREGNINGER

Slik velger du termisk energiforsyning

Luftmengder i energiberegninger

Solskjerming og energiberegninger

Slik analyserer du resultatene fra en energiberegning

Slik bruker du energiberegninger i konseptutviklingen

Når skal du gjøre energiberegninger?

Valg av energikilder og varmeløsninger i passivhus

Dette trenger du for å gjøre en energiberegning

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *