Typiske kuldebroverdier

Når må du beregne normalisert kuldebroverdi?
For standardkonstruksjoner kan du bruke kuldebroverdier fra SINTEF Byggforsk sitt Kuldebroatlas

En bygnings normaliserte kuldebroverdi er summen av varmetap fra alle kuldebroene delt på oppvarmet del av bruksarealet.

Les også:

kuldebroer og kuldebroberegninger

 

Kuldebroverdien inngår i beregning av netto energibehov når du bruker energirammemetoden.

For standardkonstruksjoner kan du ta utgangspunkt i kuldebroverdier fra SINTEF Byggforsk.

 

Her finner du SINTEF Byggforsk kuldebroatlas

Hvis du ikke kan bruke Kuldebroatlaset, kan du fortsatt slippe å beregne normalisert kuldebroverdi. Du kan bruke standardverdier fra NS 3031: 2014, hvor tabell A.4 oppgir følgende normaliserte kuldebroverdier for bygning med bæresystem i:

  • tre:     0,05 (W/m²K)
  • betong, mur eller stål og 10 cm kuldebrobryter i fasadene: 0,09 (W/m²K)
  • betong, mur eller stål og 5 cm kuldebrobryter i fasadene: 0,12 (W/m²K)

For å bruke 10 cm kuldebrobryter, trenger du normalt en yttervegg med 25 cm isolasjon. Vegger med 20 cm isolasjon bruker som regel 5 cm kuldebrobryter.

2 svar til “Typiske kuldebroverdier”

  1. Kuldebro-atlas?
    Hvor finner vi SINTEF beregningene for bæresystem i glassfiberarmert polyester?

    Våre beregninger for glassfiberprofiler med glass armering i 200 mm vegg på 0,02 (W/m²K) for rowing armering, mens duk-armering ligger på 0,03 (W/m²K). men siden vi har forskjellige armeringer i våre bærende profiler så gjør vi interne beregninger basert på Lamda-verdier.

    Men med 9 forskjellige modulkjerner blir kuldebroer og kuldebro-beregninger mer kompliserte å beregne. Eksempelvis når vann som sirkulerer i veggmodulene så gjør det at varme-broen frembringer et annerledes resultat enn når vi varmer opp et bygg med oppvarmet vann som sirkulerer i veggene. En enkel forklaring er sollysets energi påvirkning og ytterveggens farge energi.

    Så spørsmålet blir:
    Kan man relatere kuldebro resultater – direkte til varme-bro problematikk vi har i land med høye temperatur selv om relativ fuktighet varierer mye? Selv i land med «Gratis» geotermisk energi er kampen mot energi tap det samme om det er i Afrika eller Island.
    Vi som jobber med konstruksjoner også i land med høye temperaturer har et beregningsbehov for å kunne dokumentere kjølingsbehov når man ser hvor energitilskudd danner seg i konstruksjonen.

    Klima forandringen gjør at Norge på kort sikt vil oppleve denne utfordringen.
    Siden vi kjøler eller varmer opp vegger med vann så lurer vi på om noen har gjort beregninger på dette her i landet?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *